En spent GT før dagens safari!

Jeg avslutter med denne skumle karen, for jeg må sitte ute på utsiden i myggsvermen for å få dette ut på nettet! Nå vil jeg inn på hotellrommet og legge meg.
GT

Ja nå har vi altså være 3 dager (og hele 2 lange netter) på et enkelt hotell i Shinyanga. Hotellet het Karena Hotel, ikke ulikt navnet på det kjente Serena Hotel. Rommet mitt var fullt av mygg og myggnettingen over senga hadde svære hull… Fikk byttet den til en med bare små hull. Innrømmer jeg ikke var særlig høy i hatten de nettene…
Ene i reisefølget slet med mageproblemer etter at vi kom dit. Maten var et kapittel for seg. Vi kunne få en suppe til lunch, og samme oppvarmede suppen til kvelds bare at da het den noe annet og de hadde kanskje puttet litt gulrøtter eller krydder til oppi.
Jeg er heldigvis frisk enda. Bank i bordet!
Den ene sykepleieren her nede ifra som er med i prosjektet sa hun skulle be for meg når jeg sa jeg ikke gikk på malariatabletter. Betryggende…
Vi har hatt møter fra morgen til kveld og det har vært krevende, lange dager.

I morgen blir vi hentet kl 06 og skal til Serengeti på safari! Juhuu! Jeg var det for 2 år siden også, så vet at det er en utrolig opplevelse. Det dumme er at jeg ikke tok med speilreflekskameraet denne gangen, kun et lite som jeg kjøpte på flyplassen i Amsterdam. Men jeg har jo mange utrolig flotte bilder fra sist, og kan kanskje heller nyte det hele uten et kamera foran øynene hele tiden denne gangen! :)
GT

Lørdag formiddag reiste vi. Mellomlanding i Amsterdam hvor jeg selvsagt fikk presset inn litt shopping. Bestemte meg i siste sekund for å ta med Iphonen (hadde tenkt å ta med en gammel en som ikke det var så farlig at jeg mistet/ble frastjålet), men klarte ikke skille meg av med også den på turen. Så på flyplassen ble både en ekstra lader, et nytt deksel og en skinnveske som jeg tenkte kunne være en kjekk beskyttelsen til å ha den i på turen innkjøpt.

Vi ankom Mwanza i Tanzania søndag formiddag etter flybytte i Nairobi, Kenya. Rakk litt solings etter lunch, før vi ble hentet og kjørt inn på en stor stadion hvor vi skulle overvære en konsert. En sang/danse gruppe fra Botswana (Kirikiri eller noe sånt) var for første gang i Mwansa og det var andre konserten de holdt i Tanzania. De var visst umåtelig populære for de ble hyllet som helter da de ankom scenen av folkemengden. Vi fikk sitte på VIP tribunen sammen med en rekke viktigte afrikanske damer.
Det var utrolig artig å få med seg denne konserten. De var flinke, men var så gøy å følge med på livet. Kirikiri kom til slutt ned fra scenen og danset på plassen foran scenen. Barna rundt danset med. Og mange av de voksne og. Til og med de viktige damene fra VIP tribunen gikk ned med litt tips til gruppen og danset litt med.

I dag mandag startet vi dagen på ordførerens kontor. De foreslo å sende oss på en dagstur inn i Serengeti på safari da, og det har ikke vi noe imot! J Håper det bilr noe av. Vi skal delta på en Miljødag her lørdag, så en dag fri fredag syns jeg ikke gjør noe. Søndagen skal vi tilbringe på Bomani Beach nord for Dar Es Salam (der vi har feriert noen dager ekstra både i fjor og i forfjor) før vi starter på hjemreisen søndag kveld. Tenker det skal bli godt å komme hjem til Erik og hundene da ja! J
Men tilbake til i dag. Vi har hatt et tett program med masse besøk på alt fra helsestasjoner til skoler og fyllplass. Ganske sterkt å se alle skjebnene på helsestasjonen bl.a. Unge jenter som sitter i kø med små, nyfødte barn. Og gravide jenter som skal ta hiv-tester.
Lunchen skulle vi egentlig ta på hotellet, men siden vi var så langt unna viste de oss et helt nytt hotell utenfor byen. Og wow, det var flott! I følge Birgith liknet bassengområdet helt på det i Paradise Hotell… Må være første luksushotellet i byen. Mwanza er en by i sterk vekst, så håper de får det til å gå. Så noen få turister der. Hotellet het Malaika Beach Hotel, men en kan ikke bade i Viktoriasjøen pga parasitten Bilharzia (flatworm)- Den kan bore seg inn i huden og gå til blæra og mer orker jeg ikke skrive om. Så de får bruke bassenget ja. De innfødt mente at de i perioder kan bade der når de tar prøver av vannet, men…

I morgen tidlig skal vi reise til byen Shinyanga med hele prosjektgruppen. Grunnen til at vi reiser bort fra byen her for å ha møter er rett og slett for at da kan de ikke stikke av gårde på andre møter hele tiden. Det har vi slitt litt med før. Det blir møter hele dagen i 3 dager så spørs om jeg kommer meg på nett før torsdag kveld da vi kommer tilbake. Håper de har nett der! Leser om Shinyanga i Lonely Planet og det er ikke lystig lesning. Det er en anonym, støvete by med en scrappy atmosfære som har lite å tilby annet enn en overnatting om du er på reise i regionen… Hotellet vi skal på står ikke i Lonely Planet engang. Spent. Det eneste byen er kjent for er en av verdens største diamantgruver, men den ligger 45 km nordøst for byen og er visst nesten nedlagt. Og det er dessverre for langt til at det hadde gått an å tatt seg en tur bortom.

Jeg ble veldig syk av malariatablettene sist (og gangen før der) så denne gangen har jeg i samråd med legen bestemt at jeg ikke skal gå på de. Litt skummelt siden en studine fra Arendal ble malariasyk her i denne byen uka etter at vi var her i fjor. Selv om hun gikk på medisinene. Men jeg har i hvert fall med meg rikelig med myggmiddel. Både til å impregnere klærne med, og meg selv… Det er når sola går ned at faren er der, så før middagene må jeg kle meg godt og spraye hele meg. Hotellrommet sprayes også av betjeningen, og i tillegg ligger jeg under myggnetting. Vel i hvert fall så lukter det ganske sterkt med myggmiddel av meg når jeg skal spise middag, så det setter en demper på middagen… På den andre siden så har jeg matlyst. Når jeg går på malariamedisin så er jeg konstant kvalm (blant alle bivirkningene jeg får), men nå denne gangen smaker maten bra. Ny opplevelse. Må bare legge til for de som ikke husker det at jeg sist fikk en voldsom allergisk reaksjon når jeg kom hjem (av malariamedisinen) og var vablete på hele kroppen.
Må ærlig innrømme det er litt skummelt å ikke ta malariatabletter, men Vigdis (med Cilla) bruker heller ikke ta pga bivirkninger så får håpe det går greit med meg og.

I fjor kjøpte jobben min en haug med fotballer som en delegasjon fra Mwanza fikk med seg ned. Da vi kjørte forbi en skole fortalte de at det var de norske fotballene de spilte med i friminuttet:

Nei nå må jeg sove. Opp tidlig i morgen. Sikkert mye spennende å se og oppleve på den 2 timer lange turen ned til Shinyanga også, så bør holde meg våken

GT

Onsdag sluttet jeg tidlig på jobb og etter litt valpekos i Adoreavalpekassa, møtte jeg Aud og vi dro til Kristiansand for litt valpekos i Lauvstuavalpekassa. Aud og jeg måtte jo ha den obligatoriske turen til Lauvstua for å se valpene der. Nå var det Pollyvalpene. Og blir jo tett med turer dit den neste tiden om vi skal rekke å få sett alle 3 kullene. Pollyvalpene var fylt 6 uker og virkelig nydelige! Annette og Knut Ivar kom fra Stavanger for Sørlandspåske i Blåbærsvingen så vi passet på å besøke Lauvstua så det passet for de også å komme innom og se valpene.
På kvelden var vi på kino og så “En ganske snill mann“. Artig!
Skjærtorsdag var vi alle på tur i skogen, og det er utrolig hvor mye snøen har smeltet i det siste. Tenkte at den ble nok liggende til St.hans så mye har vi hatt. Noen bilder fra turen:

Troja, Mea og Caprice. C er sjelden stille så dette er et ganske typisk bilde av trioen på tur.

Caprice har veldig lyst på pinnen til Troja, men tør ikke helt å ta den fra henne.

Kanskje Troja mister den… Caprice har fin pels for tiden.

Ertekroken Caprice prøver å ta pinnen fra Mea…

… og det går som regel greit!

Etterpå dro vi alle ned til Flosta for valpetitt og middag. De første 3 ukene får valpene og Kimba helt ro og det er kun de nærmeste kjente for Kimba som får se valpene. Kimba ble helt hysterisk glad for å se Annette og Knut Ivar igjen. Gøy å se! Hun har jo vært mye hos de, og sist nå på juleferie.

På kvelden dro Erik og jeg på hytta til hans familie. Caprice ble med, mens Mea og Troja ble igjen hos Annette og Knut Ivar. På hytta koste vi oss storveis. Masse snø på påskefjellet enda:

Caprice har lest “Snømannen” av Jo Nesbø så denne ble litt skummel i mørket…

Jeg hadde altså første del av påska på fjellet, mens mine foreldre har andre del. Så nå er jeg på Flosta med valpene. De har begynt å åpne øynene, og er så søte. Skal snart ta nye bilder av de, men ikke så greit å ta så mange bilder med lyset det fører med nå som de åpner øynene. Klippet alle neglene på de i går, og det er litt av en jobb  Herr Blå er den som krever mest oppmerksomhet, mens lille frøken Gul som før var den mest aktive har roet seg litt. Det endres veldig i løpet av ukene i valpekassa.
Caprice er med Erik, og i dag har de gått tur og lekt med flere hunder. Han kunne rapportere på telefonen i sted at hun er sliten. Og det er ikke ofte at hun er sliten. I går gikk de tur med hesten til hans søster Helene. Det var først skummelt, men på slutten løp Caprice helt inntil og rundt den. :)

C-søstrene Cilla og Camille har deltatt på Hønsecupen og begge snuppene var så flinke. Resultat liste HER. (Camille står registrert som Mille) Veldig gøy at dere er så aktive med jentene deres. Sven Arne og Camille har også deltatt på jaktkurs nå for et par helger siden.

Jeg måtte sende saint Thomassen (les forrige innlegget) en sms og fortelle at det ble hele 7 flotte Tollervalper utav den sentrifugerte polske spermen i den gule Ole Brum termosen. Ville i grunnen tro at han husket tilfellet.

Kimba er jo allerede bestemor til Adoreas C-kull. Nå skal hun bli bestemor igjen! Datter Adoreas Red Bossanova er først ut. Link til kullsiden HER! Så kom den gledelige nyheten at også Adoreas Red Bandida er drektig. Se kullsiden HER! Det skal bli så spennende å følge Adoreas kommende barnebarn!!!

I går tok jeg en kroppsanalyse på treningssenteret der jeg trener. Det var veldig interessant. Jeg stod barbent på en maskin og holdt 2 dingser i hendene. Skulle stå helt stille, mens elektriske signaler ble sendt gjennom meg. Klippet fra hjemmesiden: “InBody 720 er et måleinstrument som ved hjelp av bioelektrisk motstandsanalyse sender svake elektriske signaler gjennom menneskekroppen og kartlegger muskelmasse, fettprosent, stoffskifte, kroppsbalanse osv.” Link med mer info HER! Og ut kom et ark med resultatene. Ut fra resultatne kan en treningsveilederen gi tips om hvordan og hva er bør trene og litt om kosthold. Utrolig spennende og nyttig. Anbefales alle! Jeg er fornøyd med resultatet og fikk i tillegg satt opp et treningsopplegg tilpasset det jeg vil og trenger å trene på. Jeg er ikke noe flink til å drikke vann og det kom ut på resultatet. Altfor lite vann i kroppen. Så nå er det sjerpings på det.

Baileybloggen nå sist inneholdt masse nydelige bilder av Baileymann. Verdt en titt: HER

Ellers så går det veldig greit med valpene og mamma Kimba. De er såklart verdens søteste;) Masse bilder av de i valpebloggen: HER

NÅ er det påskeferie og det skal bli så deilig!!!! GOD PÅSKE ALLE SAMMEN!!!

Året startet veldig bra med en langhelg på hytta nyttårshelgen. Der koste vi oss glugg ihjel med masse god mat (hvor jeg faktisk imponerte stort med den hjemmelagde brunsausen min – stolt enda), kakebaking (ja det er meg det skrives om – hadde god tid for en gangs skyld), turer og basing i snøen og masse filmtitting. Tok mange fine bilder av hundene, og de kommer. Her er et av hundetrioen:

Siste dagen kom en gjeng opp og var med på den store akedagen bak hytta. Det var fryktelig kaldt den helgen, så RR’ene var med de første turene opp, mens Caprice selvsagt var med hele tiden. Her er en filmsnutt på YouTube av Caprice, Erik og meg:   Aketur

Første torsdagen i det nye året var jeg i Gøteborg og deltok på MyDog. Det var en helt utrolig opplevelse hvor både Adoreas Red Alpha og Adoreas Red Bailey ble svenske championer på første forsøk. Alpha ble beste tispe med CACIB og Bailey ble 2. beste hann. Lever på det enda! Her er BILDER! 

NUCH SEU(U)CH Adoreas Red Bailey ble forresten også nr 6 på mest vinnende Toller listen i Norge i 2009! Det er utrolig bra av en som er stilt så lite, og som debuterte på utstilling i feb 09. Se Topp10-listen HER!

Vi har også vært en uke i Egypt, noe som var utrolig deilig. Opplevde masse.
Natta før vi reiste var heller ganske grusom. Iola døde av en muggsoppforgiftning. Har skrevet om det på hjemmesiden så orker ikke skrive om det igjen. Lotte og Sigvald er helt knust. Var innom og hilste på de i slutten av feb og det går heldigvis bedre. De måtte ha hund igjen fort og Toller ble for sterkt for de enda, så nå er Dalmatineren Pepsi vel innstallert. Lykke til, og vi holder kontakten. Iola kunne ikke hatt et bedre hjem enn hos dere!

Da vi kjørte ned fra hytta nyttårshelgen ringte Annette og fortalte at Kimba hadde fått løpetid. Kimba var på juleferie i Stavanger hos favvistante Annette. Jeg hadde tenkt at om vi parret henne nå ville det krasje for mye med kullet til Troja, men siden hun fikk løpetid så tidlig ville det la seg gjøre. Satt og diskuterte det med Erik hele veien ned, og vi fant ut at vi skulle prøve. Og o’lykke for det, for ultralyden til Troja viste i tillegg nå sist mandag at hun ikke hadde valper. Det ville blitt 4-5 uker mellom kullene så det ville gått fint, men nå ble det altså bare med Tollervalpene denne våren. Er veldig lei meg for at det ikke ble Trojavalper.
Jeg begynte altså så og planlegge turen med Dancers eiere. Og slik ble det:

Jeg fløy altså til Krakow og hentet fersk sperm. Det var litt av en tur. Sist gang kjørte vi (da Iola fikk livmorbetennelse etterpå, se link fra turen HER), men i denne snøvinteren var det best å fly tenkte jeg. Først tok jeg mange blodprøver for å vite når Kimba var klar til inseminering. Så måtte jeg organisere alt med flybillett og alt det andre praktiske. Kimba steg mer i progestronnivå enn jeg trodde over helga, og fly går ikke hver dag, så det var i siste liten jeg fikk reist. Fly fra Torp en ons kveld. Så til dyrlegen med hannen en time unna Krakow torsdag morgen. Hannen ville ikke tømme seg, så det ble ganske stress. Han fikk en hormonsprøyte og vi skulle gå tur med han i 45 min, men han ville fortsatt ikke tømme seg. Så i siste liten fikk vet.klinikken lånt inn en tispe fra andre siden av byen med løpetid. En gedigen polsk gjeterhund. Og da ble det til slutt fart på sakene. Da hadde de holdt på i mange timer! Papirene ble underskrevet og jeg fikk i all hast en sprøyte med spermen i det vi måtte løpe ut døra for å rekke flyet. Heldigvis hadde hannhundeieren tatt seg fri den dagen, for å hjelpe meg og å kjøre meg. Jeg kunne låne en kjølebeholder til å frakte spermen i av veterinærhøgskolen, men da måtte jeg innom Oslo først, og siden jeg dro fra Torp lot ikke det seg gjøre. Jeg hadde lest på nettet at det gikk an å ha det i en termos med isvann. Jeg hadde på forhånd kjøpt en gul Ole Brum termos. Da sprøyten jeg fikk med spermen i ikke var tett (tuten nederst på sprøyta var kun bøyd for å tette den) kunne jeg ikke fylle termosen med isvann. Så jeg stappen den oppi, og fikk så vidt plass så jeg fikk lukket lokket. Så i all hast til flyplassen. Jeg hadde kjøpt en Ole Brum termos for tenkte at en stål termos kan jo likne en bombe, så tenkte at da så det ikke så skummelt ut. Jeg rakk flyet (for det var forsinket) og hadde da ikke rukket å spise/drikke hele dagen. Reiste så tidlig fra hotellet, og stress resten av dagen. Vel fremme på Gardemoen (og ja bilen min stod på Torp, for går ikke fly hver dag og ikke til samme flyplass) tok jeg og Dancer-spermen flytoget ned til Oslo S og der kom min snille far og hentet meg sammen med Kimba. Pga rushtrafikk og vanskeligheter med å finne frem stod jeg en time og ventet ute før vi kom oss av gårde mot Veterinærklinikken. Jeg hadde hele tiden sms’et dyrlege Thomassen (for de som ikke kjenner han så er han Skandinavias guru på inseminering) og fortalt hvor i løypa vi lå. Han var en engel og ventet overtid på jobb til vi kom dit i kveldingen. Jeg var redd for at spermen hadde lekket ut av sprøyta og ut i termosen, og satt og omtrent lukket øynene når Thomassen åpnet termosen. ”Oi”, utbrøt han og jeg krympet meg av skrekk. Spermen hadde ikke rent ut, men dyrlegen i Krakow hadde tynnet den ut for mye. Det var 20 ml væske, mens det kun er plass til 2 ml væske i livmora. Om han kun skulle inseminere rett i skjeden hadde det vært ok å tynne den ut (om jeg forstod riktig), men siden de er så flinke på det på vet.skolen så setter de det rett inn i livmora. Tror de må tynne den ut litt uansett så den holder seg bedre, men dette var for mye. Så da så jeg for meg at så langt kom jeg! Nesten i mål, men bare nesten! Thomassen så litt på det, og sa så at han kunne prøve å sentrifugere blandingen. Saint Thomassen fikk det til, og han virket ganske fornøyd med seg selv da han fikk ut en dose. Jeg var og redd det var i seneste laget med Kimba, men ut fra når han kjente på henne virket det som et bra tidspunkt. Kimba stod bom stille og var så flink under inseminering. Og så ble det jammen valper ut av det!!

De ble altså født nå. 7 stk. Fra sperm i en gul Ole Brum termos!!!!! Ganske utrolig at det ble så vellykket. Alt som kunne gå galt den turen, gikk nesten (men bare nesten) galt. Link til valpebloggen HER! De 7 underverkende!

Har masse mer og skrive om, men det får komme senere!!!

Jul ja! Det har vært en utrolig flott jul! Den beste på lenge! Jeg som egentlig ikke er julete begynner å vurdere om jeg skal konvertere! Om jeg skal begynne å bli en av de som gleder seg til jul! Julegudstjenesten i kirka mi (Flosta kirke – jeg er oppvokst bare et steinkast unna og tilbringte mye av barndommen med å leke i og rundt kirka sammen med venninne Bente) er vel den eneste juletradisjonen jeg har. Lyst på flere juletradisjoner og har ett år på å tenke ut fler!
Ellers har julen vært fylt med familiemiddager med masse nydelig mat, en fest, hundekos og masse filmtitting! Er i skikkelig filmmodus for tiden! Herlig!

Jeg fylte år rett før jul, og som vanlig samlet jeg sammen en gjeng på bursdagsfeiring/førjulsfeiring. I år ble vi 11 stk, og 3 rettersmiddagen ble ferdig i siste liten. Som alltid! Hundenes favvistante Annette kom fra Stavanger, Hanne (Azanto) kom fra Kragerø og Nina&Jan (Conrad/BelCanto) kom fra borti svingen. Og i tillegg kom en del ikke-hundevenner. Dvs vanlige folk! En utrolig koselig og latterfylt kveld! Takk til alle som kom og gjorde den så bra!

Ellers fikk jeg en trist melding fra Kamilla på Hunting Pride i dag. RRtispen hennes, Nadde, mistet valpene hun skulle født nå i disse dager. Usj! Murphys avlslov slo til igjen… Det som kan gå galt, vil gå galt. Og spesielt om en reiser langt for å parre (som da jeg reiste til Krakow). Marit og jeg som snakket om det her om dagen at Murphy må ha en egen avlslov… Og der slo den til igjen.

Over til noe helt annet! Her er noen sanningens ord om kvinners (og mitt) forhold til sko! Jeg er jo som mange har fått med seg en uhelbredelig shopper. Men kan si at jeg har vært litt flink i høst/vinter. Ikke shoppet fullt så mye.
Det siste kuppet er disse kule svarte bikerstøvlettene:

De kom jeg over på halv pris på Bianco her rett før jul! Noen dager etter var de satt opp igjen til full pris så jeg da jeg passerte butikken i julegavekaoset. Flaks! Herlig skinn og perfekt til litt søte tunikaer/kjoler for å få antrekket til å ikke være så pyntet. Jeg elsker å pynte meg så disse er perfekte!
Jeg kjøpte tidligere i høst et litt lavere par skinnstøvletter med liten kilehæl (også på Bianco) og de passer perfekt til utstilling. Og det er ikke lett å finne skotøy til utstilling!

Høstens beste kjøp har vært denne:

Dyna mi! Vet ikke hva jeg skulle gjort uten den nå i disse kalde tider. Den var ikke lett å få tak i. Fikk tidlig i høst beskjed om at den var forhåndsbestilt og utsolgt i str S allerede før de fikk de i butikkene. Helt sykt. Men etter veldig mye om og menn (!) så fikk jeg endelig tak i den i lilla. O lykke!

I kveld setter vi kursen for feiring av nyttårshelgen på hytta på fjellet. Gleder meg veldig. Det er så flott på den hytta vi skal på for hundene kan gå inn og ut som de vil. Det er nemlig et stykke til veien og andre hytter. Det er meldt sol for det meste så håper å få tatt noen bilder. Det har vært så surt å sett ut på fine vinterværet på jobb de her romjulsdagene uten å fått sjansen å tatt bilder. Hadde med kameraet på jobb på mandag, men sola forsvant idet jeg var ferdig halv fire. Her er et vinterbilde fra vi var på den hytta i mars:

Så siden jeg ikke får blogget mer i år:

GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN!!!!

Siden det er så lenge siden sist får jeg skrive litt om nåtid og litt om fortid den neste tiden.

Først: Gratulerer til AdoreaToller C-kullet som i dag er 9 måneder og JUNIORER!!! Cascott, Conrad, Conan, Camellon, Camille, Cilla og Caprice! Wow, for noen vakre navn! Spennende nå som dere kan stilles i de offisielle klassene!

AdoreaRR A-kullet ble i går 5 måneder, så tiden flyr der også! Alhwin, Athos, Aurora, Anella, Akeela, Akilah, Almea og Arwen. Nydelige navn det og!
Sistnevnte lille Arwen har nå flyttet til fôrvert Merete 10 minutter unna oss. Det fungerer kjempefint så jeg er veldig glad for at det ble slik. Det var selvsagt tungt å la henne gå etter å ha hatt henne hjemme så lenge, men jeg har jo vært innstilt på det og at jeg ikke kan ha 2 valper på likt alene. TollerCaprice og RRArwen = konstant lek og herjing. Og ikke lett å fortelle valper at de faktisk ikke kan leke inne hele tiden. Og ikke følte jeg at jeg fikk nok tid til de hver heller. Var skikkelig stress å få til alenesosialisering med hver av de på alt de måtte oppleve første tiden. Så det har vært en hektisk høst med andre ord! Takk til alle som har hjulpet meg og avlastet litt innimellom.
Fôrvert Merete har jeg vært i kontakt med siden valpene var i valpekassa, men pga jobbsituasjonen passet det ikke da. Merete ville ha RR igjen (mistet sin kjære RR-Shaka i januar) og nå er jobbsituasjonen endret og Arwen var fortsatt her! Så nå bor hun hos Merete. Meretes kusine, Elin, har søster Almea så de får lekt masse sammen. Jeg har noen bilder fra  når Arwen og jeg besøkte Almea i Tvedestrand tidligere i høst. Må se å få lagt de ut. 

Gratulerer også til TollerB-gutta Bailey og Bel Canto som begge er DNA-testet A på PRA! Juhuu!

Nei nå må jeg rekke posten og handle inn mat til nyttårsaften/helgen! Kalkunen skal jo tine i et par døgn så må handle den i dag!