29
april
2006
april
2006
Fødselen og den første tiden1
Sånn, nå er valpene 2 dager gamle og jeg begynner å få litt, presiserer litt, mer ro i kroppen. Jeg er på valperommet omtrent hele tiden, eller kikker til de hvert 5. minutt enda. Så redd hun skal legge seg på valpene, eller at noe skal skje. Er vel bedre å være overbeskyttende nå som førstegangs oppdretter enn å angre på at en ikke passet godt nok på! Hønemor har jeg da alltid vært…
De av dere som har fulgt med i bloggen på dagen før fødselen, her kommer fortsettelsen:
Hele natt til torsdag var Kimba svært urolig. Hun gravde rundt i valpekassa (som jeg hadde dandert så fint, hmrf…), lå litt på sovesofaen sammen med meg og romsterte rundt igjen. Tydelig at hun ikke hadde det så greit. Jeg sov knapt den natta.
Kl 08:45 gikk vannet. Jeg hadde lest at en av og til ikke fikk med seg at vannet gikk, men her var det ingen tvil. En sildrelyd og en svær dam på golvet der hun satt. Jeg spratt opp av sovesofaen og fikk på meg klær og linser. Ringte så til Annette (som skulle være med) og ba henne komme med en gang! Jeg hentet så hønsekraft/kalk/druesukker-blandingen, og slapp inn Annette som kom i en rekordfart. Planen var at Annette skulle være med som fødselshjelp i tillegg til Berit – den erfarne, men siden Berit var i Sverige så ble det bare oss to ferskingene som skulle i ilden. Jeg hadde bedt Annette lese om fødsler så hun var forberedt i teorien hun og. Så satte jeg meg i valpekassa med Kimba, og Annette satte seg ved siden av. Pressveene kom, og etter en stund (kl 10:38) og med dyrlegen på tråden kom en livløs gutt ut. Han kom ut feil vei, og uten pose. Han hadde nok fått i seg fostervann når han satt fast. Vi prøvde begge i lang tid (1 time) å få liv i han, men til ingen nytte. Jeg ble utrolig lei meg, så gleden var derfor stor når det 20 min etterpå kom ut en livskraftig plugg av en gutt. Han fikk merkebåndet blått. Etter at Kimba hadde slikket han og jeg hadde tørket han litt med et håndkle la jeg han til brystet så han fikk melk. Det er veldig viktig at de får morsmelk så fort som mulig etter at de kommer til verden. Etter nesten to timer kom det enda en gutt til verden. Han fikk merkebåndet grønt. 7 min etter kom den første jenta. Hun fikk selvsagt merkebåndet rosa! Så 2 timer og 20 min senere kom ei jente til. Denne kraftpluggen av ei jente fikk merkebåndet hvit. Det var vanskelig å få henne til å suge melk, så strevde fortsatt med det da Kimba 20 min etter, stående satte i et hyl, og ut spratt en jente til! Hun fikk merkebåndet lilla. Hun var en del mindre, og hun var det også vanskelig å få til å suge melk. Begge de siste jentene begynte etter hvert å drikke bra med melk. Ingen fare på ferde, men jeg blir jo lett bekymret! Annette reiste så hjem til sin RR Zeta som da hadde vært hjemme alene hele dagen, og min mor kom og tok over fødselshjelpen. Så gikk det 2 timer og et kvarter, samt en tur ut i hagen, før sistemann så dagens lys. En gutt! Han fikk grått merkebåndet. Han sugde melk med en gang han ble lagt til brystet så det var veldig forskjell på han og de to siste jentene.
Jeg var ikke helt sikker på at det var tomt enda etter de 7, men hun roet seg mer så utpå kvelden roet jeg meg med at det var tomt. Litt nervepirrende å gå sånn å fundere. Noen sa jeg burde ringe dyrlegen/reise til dyrlegen for å sjekke med røntgen, men den som hadde vakt denne kvelden var dyrlegekontoret i Lillesand så den lange turen hadde jeg absolutt ikke lyst til å utsette Kimba for. Det hadde blitt en voldsom stress-situasjon for henne. Andre mente at roen hun fikk helt sikkert betydde at det var tomt. Berit kom innom på kvelden, etter at hun kom hjem fra Sverige, og hun prøvde å kjenne på henne. Det er ikke alltid så lett å kjenne, så vi ble ikke noe klokere av det. Slo meg etter hvert til ro med at det var tomt siden hun roet seg såpass og at det tok så lang tid uten veer.
Det står i bøkene at en skal telle antall morkaker som kommer ut (det skal være en til hver valp) for å være sikkert på at alle var kommet ut. Det var i all hurlumheien ikke mulig for meg å sjekke det (noen tror jeg ikke kom ut og noen tror jeg hun slukte før jeg rakk å se), så det bekymret meg også litt. Kommer de ikke ut, så kan det føre til betennelse. Fikk så høre at de ofte kommer ut de neste dagene, så da roet jeg meg med det og! En burde ta temperaturen på tispa, og det gjorde jeg i dag og, og den var fin så da var det unødige bekymringer.
Etter nesten 12 timer i valpekassa (med kun 2 korte strekk på bena) var jeg rimelig sliten! Og varm! Temperaturen i valperommet må være høy pga valpene, så jeg kan love at jeg var tørst da det hele var over. Hadde ikke tenkt på mat og drikke i løpet av dagen.
Min mor våket over Kimba og valpene på natta, men jeg sov ikke så mye. Var oppe og sjekket flere ganger. Hønemor…
Jeg var ikke helt sikker på at det var tomt enda etter de 7, men hun roet seg mer så utpå kvelden roet jeg meg med at det var tomt. Litt nervepirrende å gå sånn å fundere. Noen sa jeg burde ringe dyrlegen/reise til dyrlegen for å sjekke med røntgen, men den som hadde vakt denne kvelden var dyrlegekontoret i Lillesand så den lange turen hadde jeg absolutt ikke lyst til å utsette Kimba for. Det hadde blitt en voldsom stress-situasjon for henne. Andre mente at roen hun fikk helt sikkert betydde at det var tomt. Berit kom innom på kvelden, etter at hun kom hjem fra Sverige, og hun prøvde å kjenne på henne. Det er ikke alltid så lett å kjenne, så vi ble ikke noe klokere av det. Slo meg etter hvert til ro med at det var tomt siden hun roet seg såpass og at det tok så lang tid uten veer.
Det står i bøkene at en skal telle antall morkaker som kommer ut (det skal være en til hver valp) for å være sikkert på at alle var kommet ut. Det var i all hurlumheien ikke mulig for meg å sjekke det (noen tror jeg ikke kom ut og noen tror jeg hun slukte før jeg rakk å se), så det bekymret meg også litt. Kommer de ikke ut, så kan det føre til betennelse. Fikk så høre at de ofte kommer ut de neste dagene, så da roet jeg meg med det og! En burde ta temperaturen på tispa, og det gjorde jeg i dag og, og den var fin så da var det unødige bekymringer.
Etter nesten 12 timer i valpekassa (med kun 2 korte strekk på bena) var jeg rimelig sliten! Og varm! Temperaturen i valperommet må være høy pga valpene, så jeg kan love at jeg var tørst da det hele var over. Hadde ikke tenkt på mat og drikke i løpet av dagen.
Min mor våket over Kimba og valpene på natta, men jeg sov ikke så mye. Var oppe og sjekket flere ganger. Hønemor…
I går, Kimbas første hele dag som mor, ville Kimba nesten ikke ut av valpekassa. Hun la seg stadig på valpene, så jeg måtte følge med hele tiden. Så ble ikke mye oppdateringer her da. Fikk dog lagt ut noen bilder av de søte små. Og det var vel det viktigste. Jeg lå på sovesofaen sammen med de i natt, men jeg sov lite. Aktiv gjeng som lager mye lyd! Og undertegnede hopper opp i kassa ved hver lyd! Kimba slappet ikke ordentlig av før i 06-tiden, da sovnet hun. Tror dette er veldig nytt og spennende for henne!
Leste i en bok at på dag 2 til 3 skjønner tispa mer at hun ikke skal legge seg på valpene. Og merker allerede i dag på dag 2 at det går bedre. Hun har vært ute av kassa flere ganger i dag, og spist på kjøkkenet til og med. Hun får havresuppe kokt på hønsekraft iblandet druesukker og kalk. Hun trenger masse energi! De får lett løs mage den første tiden, og skal ikke ha vanlig hundemat de første dagene. Matlysten kom idet valpene kom ut!
I dag har hun begynt å grave i kassen og i tepper som ligger på golvet rundt kassen. Det er og naturlig, men plagsomt. Så hun må passes på så hun ikke får teppet oppå valpene.
I dag har hun begynt å grave i kassen og i tepper som ligger på golvet rundt kassen. Det er og naturlig, men plagsomt. Så hun må passes på så hun ikke får teppet oppå valpene.
RR´en Troja er virkelig frustrert nå. Hun syns jeg lukter SÅ rart når jeg kommer ut av valperommet. Kimba overser henne når de er sammen, så hun kikker bare trist etter Kimba. Hun lurer nok veldig på hva som er inne på det rommet!
I dag har valpene virkelig blitt flinke til å finne "matautomatene" og fått virkelig fart på kravlingen! De forflytter seg så fort! Og som de vokser!!! Tjukke, søte mage!
Det er så gøy å følge de! Og jeg har brukt så lang tid på å skrive dette, for jeg har løpt inn og vært med valpene innimellom hele tiden.
Og takk for alle de koselige gratulasjonene i gjesteboka!!!! 
Ler godt her! 10 stk er vel litt vel mange, Anne! 
Nå må de komme snart!!!! 